Artikkelen er mer enn ett år gammel

– Russiske myndigheter er redde

Det er klart at myndighetene i Russland er redde. Hvorfor ellers forbyr de alle andre medier enn de offisielle propagandsmaskinene? sier den russiske journalisten Artjem Filatov, som nylig gjestet Svarta Natta-konferansen i Tromsø.

Flere russiske journalister og korrupsjonsjegere er jaget i eksil.

– Det er nærmest umulig å drive kritisk journalistikk i Russland akkurat nå. Som journalist kan du når som helst bli stoppet og arrestert, sier Filatov.

Med på videolink var også redaktør i nyhetsnettstedet 7×7 i Russland, Leonid Zilberg. Som mange andre uavhengige journalister jobber han via VPN, sånn at det er vanskeligere for russiske sensurmyndigheter å stenge journalistikken ute.

– Er jobben din farlig nå? spør møteleder Amund Trellevik fra Nordlys.

– Du er alltid i fare for å bli stemplet som utenlandsk agent, og at journalistikken din er fake news, sier Zilberg som fortsatt bor og jobber i Russland.

Artjem Filatov har dekt flere saker med menneskerettighetsbrudd i Russland. Han har bakgrunn fra radiostasjonen Echo of Moscow og TV-kanalen RTVI Channel. Den russiske journalisten bor i Riga nå. Han jobber for den europeiske versjonen av Novaja Gazeta, avisa til nobelprisvinner Dmitrij Muratov. Den latviske hovedstaden er blitt et senter for russiske medier i eksil, en annen gruppe har for øvrig samlet seg i Tblisi i Georgia.

Optimistisk på lang sikt

Filatov forteller om godt samarbeid mellom eksilrussiske medier i eksil og europeiske medier.

– Samarbeidet og den gode jobben som gjøres i eksil har gitt et løft for mange uavhengige russiske journalister, sier han. – Det er helsvart nå, men dette lover bra på lang sikt. Vi er derfor ganske optimistiske for framtida for russisk journalistikk.

Det russiske folk er blitt «dopet» med stadig råere propaganda i mange år. Hvordan vil det være mulig å bygge opp uavhengige medier igjen i landet etter et eventuelt maktskifte en gang i framtida?

– Det er mange som tror på propagandaen, men neppe flertallet. Propagandaen er for utrolig til det. Vi vet jo egentlig ikke hva russere flest mener om krigen. Problemet er at folk er vant med at mediene er fulle av usannheter. Tilliten er lav, sier Leonid Zilberg.

– Det er nok av grunner til å være pessimistisk, men før krigen i Ukraina så vi tegn til at uavhengige medier vokste. Utviklingen gikk med små skritt i riktig retning. Nå er det knapt noen uavhengige journalister igjen. Vi er tilbake til nullpunktet, men det er håp, sier Artjem Filatov.

«Friends of Europe»-status

– Hvordan kan vi journalister og andre støtte?

– Tett samarbeid er viktig nå for at vi fortsatt skal kunne lage journalistikk på russisk. Flere prosjekter er allerede i gang, for eksempel om YouTube-produksjoner, SoMe-kampanjer og gravejournalistikk –ting som ikke trenger store budsjetter, sier Filatov.

– Og så trenger vi hjelp med de europeiske myndighetene, legger Leonid Zilberg til. – Sanksjonene mot Russland treffer også russiske uavhengige journalister hardt. Kanskje vi kunne opprette en egen gruppe med «Friends of Europe»-status, som kunne få unntak fra restriksjonene?

Du kan bidra

Norsk journalistlags solidaritetsaksjon skal hjelpe ukrainske journalister og uavhengige russiske journalister. Gi ditt bidrag:

Ønsker du å hjelpe, så kan du bruke

Vipps: #530685 eller bankkonto: 6022 05 01518