Artikkelen er mer enn ett år gammel

Sikret midler til utvikling av eierskapsregister

– Dette er svært gledelig. Nå kan vi få et godt register med kvalitetssikrede opplysninger, som kan bli et godt verktøy for undersøkende journalistikk, sier Sindre Granly Meldalen, medierettsjurist i Norsk Journalistlag.

I regjeringens forslag til statsbudsjett var det kuttet i midler til videreutvikling av register over reelle rettighetshavere.

– Registeret skal gjøres tilgjengelig i 2023. Hvis kuttet ikke ble reversert, sto vi i fare for å få en minimumsløsning av registeret, som ville være til liten nytte, både for journalister og samfunnet totalt, sier Meldalen.

NJ adresserte, i likhet med Norsk Presseforbund, Tax Justice Norway og Norsk Økrimforening, dette i den muntlige høringen i næringskomiteen.

Les: Om lydopptak, e-innsyn og eierskap

Tverrpolitisk enighet

Og tirsdag ble det klart at det i budsjettforliket mellom regjeringen og SV er satt av midler, 23 millioner kroner, til videreutvikling av registeret.

Det er også positivt at det har vært tverrpolitisk enighet om viktigheten av dette: Rødt, MDG, SV og Venstre hadde alle de 23 millioner kronene videreutviklingen vil koste inne i sine alternative budsjetter. Også Høyre øremerket midlene i Brønnøysundregistrenes budsjett i sitt forslag.

Legitim interesse

For de som følger nyhetene om registeret tett: I forrige uke slo EU-domstolen fast at EU-direktivet som er utgangspunktet for registeret strider med den grunnleggende retten til personvern.

– Domstolen sier ikke at registeret i seg selv er problematisk. Tvert i mot fastslår domstolen at registerets formålet – å hindre hvitvasking og terrorfinansiering – er tungtveiende nok til å gjøre inngrep i personvernet. Det er hvem som skal ha tilgang domstolen slår ned på, sier Meldalen.

Fri tilgang for alle, til enhver tid, er ifølge domstolen et for stort inngrep i personvernet.

– Samtidig slår den fast at innsyn for personer med «legitim interesse» ikke vil være et uforholdsmessig inngrep i personvernet, og journalister nevnes eksplisitt som en slik gruppe i dommen, forklarer Meldalen.

Norsk Journalistlag vil framover jobbe for god tilgang og innsynsrett i registeret, for eksempel at alle som får tilgang får denne så varig som mulig, slik at en slipper å stadig «godkjennes» på nytt. Skatteetaten har i dag en slik løsning for journalisters tilgang til folkeregisteret.