Hjelp - stoffet mitt er stjålet!

Forslag til brev ved stofftyveri

For å laste ned: Høyreklikk på lenken nedenfor og velg "Lagre som ..."):   Last ned filForslag til brev ved stofftyveri(6kb) 

Førstehjelp ved stofftyveri

Dette lille heftet er skrevet for deg som mener at noen har publisert ditt redaksjonelle stoff (tekst, bilder, grafikk, tegninger, film) uten din tillatelse. Heftet er av generell karakter og er ment som praktisk førstehjelp ved ordinært stofftyveri. Vi tar ikke sikte på at heftet skal kunne løse de mer kompliserte juridiske og avtalerettslige forhold som kan foreligge i enkelte tilfeller.

Innledningsvis vil vi minne om at innhold, fakta og nyheter aldri er opphavsrettslig beskyttet. For så vidt gjelder tekst er det formen - dine formuleringer som er beskyttet. At noen har "tatt" saken din og laget en egen artikkel - et eget selvstendig verk - kan du aldri motsette deg.

For bilder er rettighetene noe enklere etter at man i 1995 inkorporerte den tidligere fotoloven i åndsverkloven. Nå kan fotografier få status som åndsverk og være beskyttet av de ordinære reglene for åndsverk. For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder åndsverkloven § 43a, som gir nesten samme beskyttelse som åndsverk (dog kortere vernetid).

I praksis innebærer dette at fotografiske bilder har sterkere beskyttelse enn for eksempel tekst som ikke har såkalt verkshøyde (pressemeldinger, korte nyhetsmeldinger og lignende).

Lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) slår fast i paragraf 1 at den som skaper et åndsverk har opphavsretten til verket. Dette innebærer at det bare er fysiske personer som har opprinnelige opphavsrettigheter. Juridiske personer har ikke opphavsrettigheter dersom de ikke er overført ved avtale eller lignende.

Loven gir opphavsmannen både økonomiske og ideelle eneretter (eksklusive rettigheter). De økonomiske rettighetene er retten til å fremstille eksemplarer av verket og retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, jfr. § 2 første ledd. Med tilgjengeliggjøring menes offentlig eksemplarspredning, offentlig eksemplarvisning og offentlig fremføring av verket, se § 2 tredje ledd.

Eneretten gjelder både "i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk". For fotografier som ikke er åndsverk følger de økonomiske enerettene av lovens § 43a.

De ideelle rettighetene - eller de moralske rettighetene - er regulert i § 3. De ideelle rettighetene omfatter retten til å blir navngitt i samsvar med god skikk (navngivelsesretten) og vern mot endring eller bruk av verket som krenker opphavsmannen eller verket (respektretten). De ideelle rettighetene vil opphavsmannen alltid ha i behold, selv om det er inngått avtale om at de økonomiske rettighetene skal utnyttes av andre.

I lovens kapittel 2 er det imidlertid gitt en rekke bestemmelser som avgrenser opphavsmannens enerettigheter - de såkalte lånereglene. Avgrensningene gjelder bare de økonomiske rettighetene - ikke de ideelle. Opphavsmannen må for det første akseptere at det foregår eksemplarfremstilling av et offentliggjort verk til privat bruk, se lovens § 12. Dernest kan det også siteres fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger, se § 22. Ellers finnes det en rekke bestemmelser som gir adgang til eksemplarfremstilling i undervisning, i institusjoner, arkiv, bibliotek, museer til funksjonshemmede osv. Disse bruksrettighetene kan enten være gratis eller forutsette vederlag. Disse avgrensningene faller utenfor de typiske stofftyverier i pressen og omtales ikke nærmere her.

Overdragelse av rettigheter - stoffsalg

Opphavsmannen vil normalt ha behov for å overdra rettigheter til utnyttelse av verket til andre, enten utgivere av aviser og tidsskrifter, forlag eller kringkastingsselskap (se åndsverkloven § 39 og § 39a). For dem som er ansatt i aviser, tidsskrifter eller kringkastingsselskap, vil slik overføring følge av tariffavtale (journalistavtalen § 43 i trykt presse), lokale avtaler eller individuelle avtaler. For frilansere inngås avtaler i det enkelte tilfelle. Slike overdragelsesavtaler er viktige fordi de kan angi hvem som er krenket ved stofftyveriet. Er det du, din avtalepart / arbeidsgiver, eller begge som er krenket? Foreligger det krenkelse av dine ideelle rettigheter (du er ikke navngitt, eller stoffet er brukt i reklamesammenheng), vil du alltid kunne forfølge krenkelsen, selv om andre helt eller delvis har fått overført retten til økonomisk utnyttelse av stoffet. For dem som er ansatt i avis eller kringkastingsselskap og således omfattet av tariffavtaler eller lokale avtaler, vil ofte begge kunne forfølge krenkelser ved stofftyveri. I trykt presse er utgangspunktet at den enkelte opphavsmann selv forfølger stofftyveriene og også selv beholder eventuell erstatning.

Dokumenter krenkelsen

Du må selvsagt kunne dokumentere stofftyveriet ved at du har kopi av både ditt originale stoff (tekst, bilde, tegning, grafikk) og det som er publisert. Markér gjerne hva som er stjålet ved bruk av markeringspenn, hvis ikke hele artikkelen er brukt. Vær klar over at det er en grense mot det lovlige sitat etter åndsverkloven § 22. Hvor grensen går, må avgjøres konkret.

Hvem er krenket?

Avklar om det er du eller din eventuelle avtalepart som er krenket og hvem som eventuelt skal forfølge saken hvis begge er krenket. Ofte kan det være en fordel at utgiver også aksjonerer, men da bør du være forberedt på å måtte dele eventuell erstatning med utgiver eller din avtalepart.

Skriftlig henvendelse

Du bør reagere skriftlig overfor den som du mener har krenket dine rettigheter. Vis innledningsvis til hva krenkelsen består i. Gjør det klart at dette er en krenkelse av dine rettigheter etter åndsverkloven (§ 2 om det er eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring (for fotografier § 43a) og eventuelt også § 3 dersom du ikke er kreditert eller stoffet er brukt i en sammenheng eller endret på en måte som du mener er krenkende). Du må understreke at du ikke har gitt tillatelse til publisering og at brudd på dine rettigheter etter åndsverkloven er erstatningsbetingende og i visse tilfeller kan være straffbart etter åndsverkloven §§ 54 til 56.

Økonomisk krav?

Be alltid om en forklaring på det som har skjedd. Du bør normalt fremme et økonomisk krav for krenkelsen. Om du skal kreve et bestemt beløp eller bare be om et tilbud, er det vanskelig å si noe bestemt om.

Utgangspunktet er at du har krav på å få dekket ditt økonomiske tap som følge av lovbruddet. Dette er ikke lett å fastslå, men et utgangspunkt kan være normal salgspris og så eventuelt legge saksomkostninger og eventuelle påregnelige følgeskader som markedsforstyrrelser i framtiden (stoffet er for eksempel lagt ut på Internett og dermed umuliggjort videresalg til andre). Det er ikke grunnlag for å kreve ekstra "straff" gjennom erstatningsreglene. Hevnbehovet får du ikke oppfylt gjennom erstatningskravet.

Hvis overtredelsen er forsettlig eller grovt uaktsom (motparten har først spurt og fått nei) kan det kreves ytterligere erstatning for skade av ikke-økonomisk art, se åndsverkloven § 55. Ofte skylder krenkeren på andre aktører, ikke navngitte medlemmer av redaksjonen, misforståelser el . I slike tilfeller kan du påpeke at selv om gjerningsmannen handlet i god tro og uansett skadens størrelse, kan du kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulovlige handling, se åndsverkloven § 55 andre ledd.

Straff?

Selv om overtredelser av loven også er straffbare etter § 54, så bør anmeldelse forbeholdes de svært grove tilfeller av krenkelser. De ordinære stofftyverier har en overveiende tendens til å bli henlagt.

Andre krav?

Det kan være på sin plass å kreve en beklagelse fra gjerningsmannens side og en erklæring om at det ikke skal skje i framtida, eventuelt også kreve at det offentliggjøres i vedkommende publikasjon at det aktuelle stoffet var skrevet av deg (hvis ikke navngivelse fant sted) og at publisering fant sted uten at samtykke var innhentet (for eksempel dersom stoffet er brukt i reklame eller i en annen sammenheng som du ikke aksepterer).

Hvem skal kravet rettes til?

Det er ikke alltid klart hvem som er ansvarlig for krenkelsen. Utgangspunktet er at du må fremme kravet mot ansvarlig utgiver. Skaff rede på selskapets navn, forretningsadresse, foretaksnummer, telefon- og telefaksnummer, navn på eventuell styreformann, daglig leder, ansvarlig redaktør og navnet på den som behandler saken i selskapet. Ofte viser denne deg kanskje til eksterne stoffleverandører eller reklamebyråer. Det er imidlertid utgiver som er ansvarlig overfor deg, selv om utgiver kan søke regress hos stoffleverandør som ikke har klarert sine rettigheter til videresalg. Er stoffet ditt havnet i databasen til et byrå uten din tillatelse, bør du henvende deg dit og be om at stoffet stanses for videresalg eller videreutnyttelse samtidig som du ber om en oversikt over hvem de har solgt stoffet til og pris.

Kontakt Norsk Journalistlag

Før du sender brevet bør du kontakte Norsk Journalistlag (NJ) og kontrollere at du ikke har misforstått. Før du kontakter oss, bør du ha innhentet alle fakta i saken. Er NJ enig i din vurdering, bør du avklare om du får støtte hvis dine anstrengelser ikke fører fram. At saken er drøftet med NJ bør opplyses i brevet, samtidig som du sender kopi av sakens dokumenter til NJ.

Dersom du ikke selv kommer frem til en akseptabel løsning, vil normalt NJ bistå deg i forhandlinger eller om nødvendig føre saken for retten. Vær oppmerksom på at forhandlinger og drøftelser med en motpart kan ta tid. Det er sjelden mulig å få ut raske penger i slike saker. Vær derfor tålmodig.

Rettslige skritt må imidlertid formelt klareres i politisk valgte organer i NJ. Rettslige skritt innledes normalt med en forlikslage som utformes av en av NJs egne advokater eller eksterne advokater. Dersom forlik ikke inngås, fremmes saken for for by- eller herredsretten ved en stevning.

Bruk av eksterne advokater må forhåndsklareres med NJ! Det er derfor viktig at de rettslige skritt blir tatt i samråd med NJs saksbehandlere. Vær oppmerksom på at rettslige skritt ofte er kostbart og tar lang tid. Det kan også være forholdsvis slitsomt å være involvert i en slik konflikt. Vær derfor realistisk når du vurderer og eventuelt forkaster tilbud fra motparten.

Utdrag fra enkelte bestemmelser i åndsverkloven

§ 1. første ledd: "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket."

§ 2. "Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.

Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når det fremføres utenfor det private området, eller når eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres eller vises utenfor dette område."

§ 3. "Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.

Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for allmennheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldesgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

§ 39, første ledd. "Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde over åndsverket."

§ 39a. "Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler."

§ 39b. "Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er avtalt.

Retten kan heller ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren vedblir å være ansvarlig for at avtalen med opphavsmannen blir oppfylt."

§ 43a. Første ledd: "Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstile eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmenheten."