– Vi gikk inn i forhandlingene med et tydelig mandat fra våre medlemmer, og en rekke viktige krav. Det har vært svært krevende forhandlinger, og begge parter har lagt ned mye arbeid for å komme fram til et tilfredsstillende resultat, sier Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalistlag.
Se protokoll fra forhandlingene
Lokalavtaler
Norsk Journalistlag har sett at presset mot lokalavtaler har økt. Avtalene er viktige for medlemmene, og inneholder verdier og goder som er bygget opp over mange år gjennom forhandlinger mellom klubb og ledelse.
– Det har vært flere tilfeller hvor det har kommet trusler om å si opp lokalavtalene, og i NTB ble den faktisk sagt opp. Om lokalavtalene sies opp blir tidligere fremforhandlet lønn og rettigheter fjernet med et pennestrøk. Styrket vern av lokalavtaler har derfor vært sentralt for oss i dette oppgjøret. Gjennom forhandlingene kom vi til enighet om at NJ og MBL kan bistå dersom lokalavtalen er truet. I forhandlingene har MBL forsikret oss om at de også er opptatt av at det ikke skal trues med oppsigelser, og at de anser disse avtalene som en viktige del av tariffsystem, sier Elin Nykaas, leder av NJs forhandlingsutvalg.
Partene er enige om følgende endring i Journalistavtalen:
Nytt punkt 4 i § 8
Partene viser til Hovedavtalen § 4-2 nr. 1 og anerkjenner at det skal føres forhandlinger mellom de lokale partene i forkant av oppsigelse av lokale avtaler. Dersom en av lokalavtalens parter krever det, skal det i løpet av 8-dagers perioden avholdes møter hvor NJ og MBL deltar.
Vern av fritid
Videre har partene blitt enige om behovet for å skille mellom arbeidstid og fritid knyttet til økt bruk av blant annet sosiale medier.
– Vi er tilfreds med at MBL og vi er enige i dette, og at vi i fellesskap kan vurdere kompetansebyggende tiltak for å øke bevisstheten om skillet mellom arbeidstid og fritid, sier Frantzen.
Partene er enig i følgende protokolltilførsel:
Økt bruk av sosiale medier og mobilteknologi som redaksjonelle verktøy kan bidra til å sette skillet mellom arbeidstid og fritid under press. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for å sette grenser mellom arbeidstid og fritid. Partene viser til at arbeidsmiljøloven kapittel 10, og anerkjenner at avtalte arbeidsoppgaver knyttet til sosiale medier også omfattes av arbeidstidsbegrepet. Partene skal vurdere kompetansebyggende tiltak for å øke bevisstheten om skillet mellom arbeidstid og fritid.