– Medieverdenen har forandret seg, mange nye grupper er kommet til. Vi har fått mange ulike typer kollegaer. Mange jobber i randen av de redaksjonelle produktene. Vi har også fått grupper av medlemmer som ikke definerer seg som journalister. Det er viktig at vi har en organisasjon hvor flest mulig føler seg velkomne, sa NJs nestleder Hege Fagerheim. Hun ledet utvalget som i fjor høst gikk inn for både å bytte navn til «Medieforbundet» og endre vedtektene slik at flere nye grupper i randen av journalistikken kunne bli medlem hos oss.
Før landsmøtet i Norsk Journalistlag i mars i år ble temperaturen høy i debatten om framtidas NJ. Landsmøtet 2021 vedtok å sette i et arbeid som skal legge til rette for at landsmøtet i 2023 kan ta stilling til eventuell endring av medlemsgrunnlag og navn. Med utgangspunkt i landsmøtevedtaket i mars, vil landsstyret nå ha en grundig diskusjon, som skal tas helt ned til grasrota av NJ. Formålet med prosessen er å legge til rette for å avklare om NJ skal bli et bredt medieforbund, som åpner for andre yrkesgrupper enn journalister, eller ikke.
Første lokallag til å invitere til organisasjonsdebatt i denne runden, var NJ Oslo: «Hva skal NJ hete, hva skal NJ være, og for hvem?».
Reven i hønsegården
Hege Fagerheim hadde følge i panelet med Allan Boye Thulstrup (Dansk Journalistforbund), Ole Torp (NRK) og Sonja Nordanger (Aller). – Skal vi skifte navn og utvide medlemsgrunnlaget, Torp? spurte debattleder Pål Hellesnes.
– Jeg frykter at vi er i ferd med å slippe reven inn i hønsegården. Vi risikerer å slippe inn grupper som ikke engang kjenner seg hjemme i journalistikken, men som jobber med noe helt annet. Vi må til og med skifte navn for å få dem til å passe inn. Jeg er redd for at vi vanner ut organisasjonen vår, sa Torp.
Journalister, kommunikatører og influensere
Allan Boye Thulstrup, nestleder Dansk Journalistforbund, deler sine erfaringer fra en tilsvarende prosess, med lykkelig slutt. Dansk Journalistforbund har 17000 medlemmer og inkluderer både journalister, kommunikatører, bloggere og influensere.
– Gjennom å organisere store grupper får vi stor styrke. Jo bredere skuldre vi har, jo mer gjennomslag har vi i forhandlinger, sa Thulstrup.
– Jeg frykter at vi inviterer inn folk som står fjernt fra journalistikken, ja til og med motarbeider den gjennom å produsere annonser og betalt innhold. Folk som skriver reklame forkledd som journalistikk, repliserte Torp.
Kjøttvekta rår
Hvis vi ikke forandrer oss, så risikerer vi å miste en større gruppe av de som allerede er medlemmer. Utviklere for eksempel, som ikke kjenner seg igjen i NJ og spør seg hvorfor de skal være medlemmer. De ser seg ikke som journalister, påpekte Sonja Nordanger.
Hun mente at Norsk Journalistlag er best tjent med å ha med seg så store grupper som mulig. Det gjør organisasjonen sterk, og du må jo være så sterk som mulig i møte med arbeidsgiverne. Hege Fagerheim var enig. – I tarifforhandlinger er det kjøttvekta som rår, sa NJ-nestlederen.
– Truer integriteten og etikken
– Norsk Journalistlag skal være en organisasjon som har sin journalistiske integritet og etikk i orden. Vi kan ikke overlate til redaktørene å sette disse grensene fordi det gjør de ikke. Der trumfer nok kravet om å tjene penger, sa Ole Torp.
– Det er ikke bare journalister som har etikk, kommunikatører har også sin etikk. Det er fullt mulig å leve godt sammen i en organisasjon, mente Allan Boye Thulstrup i Dansk Journalistforbund.
– I denne diskusjonen er ikke kommunikatørene inne. Dette er ikke i mandatet fra landsmøtet. Nå handler det om å utvide vår nærmeste krets, påpekte Hege Fagerheim.
Sunnhetstegn
Det kommende året vil lokallag landet rundt ta debatten videre. Norsk Journalistlag har ansatt Karoline Berg som prosjektleder for organisasjonsarbeidet fram til landsmøtet i 2023 (Se egen sak her).
– Det er et sunnhetstegn at NJ tar denne debatten og tar den grundig. Det tyder på både selvtillit og styrke, sa Sonja Nordanger.
LES: Dansk Journalistforbund tar inn influensere og Youtube-stjerner