Norsk Journalistlag vil strømme ankeforhandlingen som starter tirsdag 9. februar kl. 09.00.
Hør også Norsk Redaktørforenings podkast – Innsynskrav i Høyesterett: Hvorfor har VG, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gått til det skritt å saksøke Riksadvokaten?
Bakgrunn
Høsten 2017 ble tidligere politimester og nestleder i Spesialenheten, Johan Martin Welhaven, anmeldt for underslag, misbruk av stilling og grov uforstand i tjenesten. Bakgrunnen var at han hadde lagt til side flere våpen som var innlevert til politiet.
Forholdet ble etterforsket i ett år, men Spesialenheten henla saken i desember 2018.
VG ba om innsyn i alle straffesaksdokumentene i saken.
De ønsket ikke bare å rette fokus mot politiets rutiner rundt våpenforvaltning, men også å finne ut i hvilken grad og i hvilken form Welhaven ble etterforsket av en enhet han selv har jobbet i.
Med unntak av selve påtalevedtaket, ble innsynskravet avslått av Riksadvokaten.
Pressens kontrollfunksjon
– Det som raskt gjorde saken prinsipiell, var den begrunnelsen Riksadvokaten brukte i avslaget, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.
Der het det at etterforskning om brudd på våpenlovgivningen og henleggelse av Spesialenheten «ikke er i kjerneområdet for pressens kontrollfunksjon».
– Et slikt kontroversielt syn på journalistenes samfunnsrolle går rett i kjernen av hva NJ engasjere seg i, sier Nyrud.
Riksadvokatens vedtak kunne ikke påklages, og eneste mulighet til å forfølge saken var å bringe den inn for domstolen. Det er et historisk søksmål, idet VG, NR og NJ går til sak mot øverste påtalemyndighet, Riksadvokaten.
Utvikling
– Det har vært en utvikling i saken etter at søksmålet ble tatt ut, og på mange måter har vi allerede vunnet litt frem på to måter, sier Nyrud.
For det første har VG fått innsyn i flere av straffesaksdokumentene underveis i saken.
Nyrud mener likevel at det er oppsiktsvekkende i seg selv at landets øverste påtalemyndighet opprinnelig hemmeligholdt utdrag fra bøker om gamle våpen, samt et gammelt rundskriv fra 1992 om våpenlovgivningen, der Welhaven står oppført som saksbehandler.
– Saken for retten er spisset til å dreie seg om innsyn i avhøret av Welhaven og innstillingen fra Spesialenheten, forklarer Nyrud.
Allmenn interesse
For det andre avviste Riksadvokaten i sitt opprinnelige avslag med et pennestrøk at VGs innsynskrav skulle vurderes etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 om ytringsfrihet.
Spørsmålet for Høyesterett er om journalister har krav på slike straffesaksdokumenter iht. konvensjonen.
– Da må det gjøres en konkret vurdering, og lagmannsretten har gitt oss medhold i 3 av 4 kriterier, men mener at opplysningene som etterspørres ikke har allmenn interesse. Den vurderingen virker lite overbevisende, mener Nyrud.
– Lagmannsretten har ikke tatt stilling til at saken dreier seg om en høytstående tjenestemanns handlinger, relatert til tjenesteutøvelsen, sier Nyrud, og viser til at saken likeledes ble henlagt av en etat som Welhaven selv har vært nestleder i.
– Tidligere innsynssaker har vist at undersinstansene ikke sitter med fasiten i spørsmålet om ytringsfrihet og offentlighet, og det får vi håpe også gjelder i denne saken, sier hun.
Rettsutvikling og innsyn
Saken er viktig og prinsipiell, fordi den kan bidra til å drive rettsutviklingen om Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel om ytringsfrihet fremover på området.
– Der ligger politi og påtalemyndighet langt tilbake, sier Nyrud.
– Vinner vi frem, vil ikke det bare gi VG mulighet til å fortsette den undersøkende journalistikken om saken, men politiet vil kunne bli tvunget til større åpenhet i fremtidige saker. Med andre ord kan vi i det minste håpe på at en rettsavgjørelse i vår favør kan være en brekkstang for økt innsyn i straffesaksdokumenter ut over det som følger av intern norsk rett, sier Nyrud.
Ankebehandlingen gjennomføres som fjernmøte 9. 0g 10. februar, og sammensetningen av dommerne vil være Indreberg, Matheson, Bull, Falch og Bergh.