– En rekke journalister har måttet dra fra Hviterussland. Flere flyktet til Kyiv i Ukraina. Dette er vanskelig, sier Andrei Bastunets, leder for Belarusian Association of Journalists (BAJ), som ble dannet i 1995 i protest mot at Aleksandr Lukasjenko kom til makten med sitt totalitære regime.
BAJ ble forbudt i fjor høst. Kontorene ble stengt og plombert. Bastunets vet ikke hva som er ødelagt eller konfiskert av myndighetene. Mange medlemmer og tillitsvalgte har måttet reise.
– Hviterussiske journalister kan i praksis bare jobbe i eksil, påpekte Mogens Blicher Bjerregård, president i den europeiske journalistføderasjonens (EFJ) på konferansen Free European Media 2022, som ble avsluttet fredag i Gdansk i Polen.
Noen journalister ble værende, men det koster å nekte å spre myndighetenes løgner i Hviterussland, forteller Bastunets. Journalister som er kritiske til Lukasjekos regime møter store problemer. De får bankkortene blokkert, og har dermed ikke penger til noe. Noen har fått hjelp, men nå har blokaden gjort at journalister som er i opposisjon har det enda tyngre.
Bastunets er i Vilnius i Litauen. – Jeg har vært ute av landet mitt i to år nå, og vet ikke når det er mulig å dra tilbake. I mellomtiden pleier jeg å si; jeg er ikke i eksil, jeg bare jobber et annet sted, sier han
Bygger opp medier fra utlandet
Natalia Belikova er daglig leder for en annen presseorganisasjon i Hviterussland, Press Club Belarus, men bor nå i Polen. Organisasjonen ble tidlig rammet av Lukasjenkos regime. Flere ble arrestert. Journalister ble sittende fengslet lenge uten dom, og tilslutt tvungetvtil å betale store bøter for å slippe ut.
– Belarus er i praksis okkupert. Vi er på mange måter blitt en del en del av Russland. I Hviterussland kom dette krypende. I Ukraina kom angrep og forsøk på overtakelse mer plutselig. Og det var mulig å stå imot, påpeker hun.
Belikova takker ukrainske kolleger. Mange hviterussiske journalister som måtte flykte fra Lukasjeko, fikk mye hjelp av ukrainske kolleger.
– Nå sprer krisen seg. Vi hviterussere i eksil står klare til å hjelpe våre ukrainske kolleger tilbake sier Belikova.
Nå bygger flere av dem opp nye medier utenfor hjemlandet. – Vi må bygge en journalistisk infrastruktur i demokratiske land for å fortsette kampen. Her kan det internasjonale journalistmiljøet bidra.
Tortur, voldtekt og vold
Det er flere enn 1000 politiske fanger i Hviterussland nå, 30 av dem journalister. De er utsatt for tortur, voldtekt og vold, ifølge Gulnara Akhundova, avdelingsleder for Global Response i International Media Support (IMS), som jobber I 30 land med pressefrihetsspørsmål og journalistsikkerhet.
– Nå er alles øyne på Ukraina. I skyggen av dette skjer det alvorlige overgrep i Hviterussland, advarer Akhundova.
– Min oppfordring er å se på hele regionen. Journalister i flere land trenger hjelp; Vi finner dem både i Ukraina, Hviterussland, Georgia, Moldova og Russland.
Du kan hjelpe
Norsk journalistlags solidaritetsaksjon skal hjelpe ukrainske journalister og uavhengige russiske journalister
Ønsker du å hjelpe, så kan du bruke
Vipps: #530685 eller bankkonto: 6022 05 01518
Les også sak om Andrei Bastunets besøk på Haustormen i høst: Belarus: Ikke glem oss! – Norsk Journalistlag (nj.no)