NJs solidaritetsfond støtter journalister i krise, journalister tvunget i eksil og journalister og organisasjoner i land der myndighetene motarbeider ytringsfrihet og pressefrihet.
Rett etter århundreskiftet vedtok landsmøtet at 1 prosent av medlemmenes kontingent skulle inn i fondet. Deretter vokste det raskt, og gjorde det mulig å bruke flere hundre tusen kroner årlig på kolleger i krise rundt om i verden.
I fjor ble 65 journalister drept. I ni av ti tilfeller blir ikke drap etterforsket, viser tall blant annet gjengitt av The International Federation of Journalists og UNESCO.
– For hver journalist som drepes, blir mange kolleger skremt til taushet. Hvis journalister slutter å rapportere og avdekke hva som skjer, så blir verden blind. Det betyr at urett, misbruk av makt og overgrep får lov til å bre om seg, sier Eva Stabell, ansvarlig for NJs internasjonale prosjekter.
Fredspris til journalister
På spørsmål om hva hun håper kommer ut av årets Nobels fredspris, svarer Stabell at det må bli en reell endring i straffefrihet for drap på journalister.
LES: Journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov får fredsprisen 2021
– Vi trenger en mekanisme i FN-systemet der en gruppe eksperter går inn og etterforsker journalist-drap når ikke myndighetene i landet gjør det. Som FN for eksempel gjorde da eks-statsministeren i Libanon ble drept. Og som FNs høykommissær for menneskerettigheter gjorde da utsendinger fra Saudi-Arabia tok livet av journalisten Jamal Kashoggi i Tyrkia. Da blir det trolig langt farligere for myndigheter, mafia og andre fiender av media, å drepe en journalist, sier Stabell.
Utsatte kolleger
De siste tre årene har NJs solidaritetsfond brukt rundt 1 million kroner på støtte til utsatte journalister.
Kolleger fra Sudan, Jemen, Myanmar, Burundi, Tyrkia, Afghanistan, Iran, Mexico og Etiopia – og ikke minst fra Hviterussland det siste året – er blant dem som har fått krisehjelp.
– Jeg vil fortsette å rapportere fra gatene i hjemlandet – om det så er det siste jeg gjør, sier en journalist som fikk erstattet utstyret som myndighetene beslagla.
Støtte fra fondet har skaffet advokathjelp til arresterte journalister, hindret eksil-journalisters barn i å bli tvangsrekruttert som soldater, og gitt en overgrepsutsatt journalist og barna hennes et trygt sted å bo.
Fondet har kjøpt utstyr til reportere som har fått beslaglagt arbeidsredskapene sine, og støttet journalister i eksil i Europa, Asia og Afrika.
Journalister uten helseforsikring har fått medisinsk behandling, og redaksjoner har blitt i stand til å øke sikkerheten ved hjelp av kursing, merkede vester og covid-19-kunnskap.
– Dette, og en rekke andre saker, er bare noe av det den ene, viktige prosenten av medlemskontingenten som årlig går til NJs solidaritetsfond, har bidratt til, sier Stabell.
LES: – NJs solidaritetsfond gir trygghet og muligheter
Artikkelen fortsetter under bildet
Redaksjonen i NRK Super, som vant NRKs journalistpris for «Planet Plast», om plastforurensing av havet, ga prispengene på 30.000 kroner til NJs solidaritetsfond. Pengene gjorde det mulig å organisere et sikkerhetskurs for journalister i Togo.
Omfattende kursing i sikkerhet
Penger fra Solidaritetsfondet har også bidratt i forbindelse med de mange hundre workshopene i sikkerhet og likestilling som NJ har organisert, og som fortsatt holdes nesten ukentlig i Afrika, både øst, vest, nord og sør på kontinentet.
LES: Sikkerhet viktigst i NJs nye avtale med UD
– Med ujevne mellomrom bruker vi penger fra fondet til å utvide kursene fordi våre lokale kursledere ønsker det, for eksempel til å fly kursdeltakere ut av Libya, der det er umulig å holde kurs. Eller til pressevester, som skal bidra til at journalister på jobb ikke blir angrepet av politiet, sier Stabell.