• Fast eller midlertidig ansatt

    • Fast ansettelse er hovedregelen
    • Midlertidighet er unntak
    • Du kan ha krav på fast stilling

    Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er fast ansettelse. Det følger av § 14-9, som innledes slik: «Arbeidstaker skal ansettes fast.»

    I alle arbeidsforhold skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale, jf. arbeidsmiljøloven § 14-5, nr. 1. Arbeidsavtalen er et synlig tegn på at et arbeidsforhold er etablert, men er ingen forutsetning. Arbeidsforholdets varighet og grunnlag skal fremgå av arbeidsavtalen om det er avtalt et midlertidig arbeidsforhold, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6, bokstav e.

    Midlertidig ansettelse kan bare avtales i de lovbestemte unntakstilfellene:

    Vikariater

    Som vikar ansettes du lovlig for å fylle en stilling mens den fast ansatte er midlertidig fraværende.

    Det forekommer likevel at bedrifter har så stor og langvarig vikarbruk at den samlede vikarbruken blir ulovlig. Selv om hvert enkelt vikariat tilsynelatende er lovlig, kan altså summen av vikarbruk være ulovlig. Vikarene dekker da et varig behov for arbeidskraft.

    Det forekommer også at journalister ansettes som «vikar» uten at de i realiteten vikarierer for noen som er midlertidig fraværende. Da vil ansettelsen normalt være ulovlig, og «vikaren» kan ha krav på fast ansettelse.

    Atypisk arbeid

    Det kan være lov å bruke midlertidig ansatte til å utføre arbeidsoppgaver som klart avviker fra bedriftens normale drift. I arbeidsmiljøloven er unntaket formulert slik: «når arbeidet er av midlertidig karakter».

    Dette er ment å være et meget snevert unntak. I mediebedrifter er det sjelden grunn til å hevde at journalistarbeid er arbeid som «atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten». Likevel er det mange mediebedrifter som ansetter midlertidig med denne begrunnelsen. Ofte skjer det ved at bedriften oppretter et «prosjekt». NJ har erfaring med at arbeidsgivere her forsøker å tøye regelverket for langt. Det er derfor grunn til å være skeptisk ved prosjektansettelser.

    Praksisarbeid

    Dette vil i hovedsak gjelde tilfeller der journaliststudenter i korte perioder utplasseres i en redaksjon som et ledd i studiestedets undervisningstilbud.

    Generell midlertidig ansettelse

    På generelt grunnlag er det adgang til å ansette folk midlertidig i inntil 12 måneder. Altså uten at det er et vikariat, atypisk arbeid eller praksisarbeid. Slike arbeidsforhold kan avsluttes uten nærmere begrunnelse i perioden. Hvis et arbeidsforhold av denne typen videreføres ut over 12 måneder, går det automatisk over i en fast ansettelse. Hvis arbeidsgiver før utløpet av 12-månedersperioden velger å avslutte et arbeidsforhold der den nye generelle regelen er brukt, får arbeidsgiver en karantenetid de etterfølgende 12 måneder. Arbeidsgiver har da forbud mot å bruke den nye generelle lovhjemmelen i karantenetiden. Man kan altså ikke bruke den generelle bestemmelsen til å spekulere i jevnlig utskifting av arbeidskraft.

  • Arbeidstaker eller frilanser

    • En frilanser selger sitt produkt
    • En ansatt selger sin arbeidstid
    • Krav på fast stilling?

    Hva er en frilanser?

    En frilansjournalist er en selvstendig oppdragstaker som selger tekst og/eller bilder til medievirksomheter. Den typiske frilansjournalist har gjerne flere oppdragsgivere og utfører arbeidet fra eget kontor. Som regel fakturer frilanseren sine kunder for leverte tjenester. Unntaksvis utbetales honoraret som lønn.

    I Norsk Journalistlag organiseres denne gruppen i NJ Frilans.

    Løsmedarbeider

    I mediebransjen er det tradisjon for å bruke såkalte løsmedarbeidere. Begrunnelsen er at det gir et supplerende tilfang av relevant og aktuelt stoff.

    Uttrykket løsmedarbeider omfatter i hovedsak to ulike former for tilknytning til bedriften.

    • For det første et arbeidsforhold av midlertidig karakter
    • For det andre å knytte til seg frilansere, eventuelt et byrå

    Det finnes et tredje alternativ, innleie av journalister, men det forekommer praktisk talt ikke.

    Mange veksler hyppig mellom å være frilansere og midlertidig ansatte. Hvis man tar en vakt i en redaksjon, er man ansatt, men hvis man leverer en reportasje en dag er man kanskje frilanser.

    Den største forskjellen på de to viktigste tilknytningsformene er at løsmedarbeidere (midlertidig ansatte) i et arbeidsforhold er omfattet av både arbeidsmiljøloven og ferieloven, samt tariffavtaler og lokale avtaler på arbeidsplassen.

    Frilansere derimot må selv lage avtaler som regulerer hvilke rettigheter og forpliktelser som skal gjelde i forholdet til oppdragsgiver.

    Krav om fast ansettelse

    Både frilansere og midlertidig ansatte kan ofte kreve fast ansettelse, fordi den valgte tilknytningsformen er ulovlig. Norsk Journalistlags jurister hjelper regelmessig medlemmer til faste ansettelser.

Nyheter

    Hvem bør hedres med Trym-prisen?

    Norsk Journalistlag deler ut Trygve Moes pris på landsmøtet 26.-28. mars 2019. Prisen gis til medlemmer som har gjort en spesielt stor innsats for Norsk Journalistlag.

      Vil du lage arrangementer for journalister?

      Norsk Journalistlag søker en person som skal ha ansvar for å koordinere, tilrettelegge, utvikle og gjennomføre journalistfaglige konferanser, debattmøter og andre arrangementer for redaksjonelle medarbeidere i hele landet. Søknadsfrist: snarest.