• Folketrygden

    • Det meste kommer fra Folketrygden
    • Halvert inntekt?
    • Kan tas ut fra 62 år

    For de aller fleste er det utbetalinger fra Folketrygden som er den største og viktigste delen av alderspensjonen. Den varer hele livet ut.

    NAV har en tjeneste der hver enkelt kan logge seg inn og se hva som er forventet fremtidig pensjon fra Folketrygden.

  • Pensjon fra arbeidsgiver

    • Alle skal ha tjenestepensjon
    • Store forskjeller
    • Husk tidligere arbeidsgiver

    Alle arbeidsgivere må ha pensjonsordning for sine ansatte. Dette kommer i tillegg til Folketrygden. Men det er svært stor ulikhet i nivå på bedriftenes pensjonsordninger.

    Rett til pensjon fra både tidligere og nåværende arbeidsgivere kan de fleste undersøke ved hjelp av portalen www.norskpensjon.no, der forsikringsselskapene har lagt inn sine data. Portalen gir også oversikt over forventede ytelser fra Folketrygden, og den gir mulighet til å beregne virkningen av å ta ut pensjon på ulike tidspunkt.

  • 3 typer pensjon fra arbeidsgiver

    • Innskudd
    • Ytelse
    • Hybrid

    Pensjonen fra arbeidsgiver kan komme på tre alternative måter:

    1. Innskuddspensjon: Dette er en spareordning, der arbeidsgiver hvert år setter inn penger på den enkelte pensjonskonto, vanligvis i et forsikringsselskap. Størrelsen på den fremtidige pensjon blir da et resultat av:

    • Størrelsen på de årlige innskudd
    • Antall år med innskudd
    • Hvor goda avkastning forsikringsselskapet klarer å få på pengene underveis

    Hvis avkastningen er lav, eller i verste fall negativ, får den ansatte dårligere pensjon enn forespeilet. Uansett bli pensjonen bare utbetalt frem til en definert alder, som kan variere. Den som lever lenger, vil deretter måtte klare seg uten pensjonen fra arbeidsgiver

    Innskuddspensjon er nå den vanligste ordningen.

    2. Ytelsespensjon: Ved ytelsesbasert pensjon forplikter bedriften seg til et visst nivå på den fremtidige pensjonen, f.eks. at pensjonen skal være 66 % av lønna hvis du tar ut pensjon som 67-åring. Da er det arbeidsgiver som må ta ekstraregningen hvis avkastningen underveis blir dårligere en forventet. Mange bedrifter har gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon de siste årene, nettopp fordi bedriftene vil unngå risikoen for å få slike ekstraregninger. Derfor er det også få bedrifter som innfører nye ytelsesordninger. Vanligvis varer ytelsespensjonen hele livet ut, men det forekommer at unntak med øvre alder er avtalt.

    3. «Hybridpensjon»: Dette er det nyeste alternativet, som ennå ikke er særlig utbredt. Utgangspunktet er det samme som ved innskuddspensjon, altså slik at det betales et årlig innskudd i prosent av de ansatte lønn. Men denne ordningen er det mulig å sikre seg en viss garantert avkastning på pengene underveis, og det er lagt opp til at livsvarige utbetalinger av pensjon kan avtales.

    Alle de “gamle” pensjonsordningene hadde fripoliseopptjening på uførepensjonen. Når bedrifter går over til innskuddsordninger, benytter de av og til muligheten til å endre uførepensjonsordningen også. Dette er utelukkende for å spare penger. Men – det er faktisk ikke sikkert at det koster spesielt mye mer å fortsette med fripoliseopptjeningen. Sørg for å få skikkelige premieprognoser på den ene og den andre løsningen før dere eventuelt aksepterer at en slik endring er nødvendig.

  • Tariffavtalt pensjon

    • Minst 2 prosent sparing
    • NJs avtaler gir bedre ordninger
    • Lokalavtalen kan gi enda mer

    Det lovpålagte minimum er at arbeidsgivere hvert år må spare opp et beløp tilsvarende 2 % av de ansattes lønn (regler om 1 G i bunnfradrag gjør at loven ikke gjelder for hele lønna).

    (G=Folketrygdens grunnbeløp)

    Denne lovbestemte minsteløsningen gir ingen god tilleggspensjon. Det er derfor viktig å ha avtaler som sikrer en bedre ordning, og det har NJ gjort i alle tariffavtaler.

    I NRK er det en særskilt tariffavtale som sikrer alle NRK-ansatte en nokså god innskuddsordning. Ettersom ordningen er nedfelt i en tariffavtale, kan ikke NRK endre pensjonsordningen uten enighet med NJ.

    Mellom NJ og Mediebedriftene (MBL) er det etablert forpliktende enighet om at innskuddet skal være minst 4 % i bedrifter organisert i MBL, altså det dobbelte av lovens minimum.

    Denne enigheten er nedfelt i en særskilt protokoll fra mekling hos Riksmekleren.

    Flertallet av bedrifter har ved lokal avtale etablert bedre ordninger enn de 4 % som er sikret i denne protokollen. For å sikre at arbeidsgiver ikke lettvint og på kort varsel kan si opp de lokale pensjonsavtalene, er det i Journalistavtalene med MBL (§ 31) tatt inn regler om forhandlinger, utredningsplikt og 15 måneders oppsigelsestid.

    Lokale forhandlinger om pensjon kan også bestå i krav om bedre pensjonsordninger, f.eks. høyere årlig innskuddsprosent. For inntekter opp til 7,1 G (678 000 kr. i 2018), er det nå lov å avtale at det årlige innskuddet skal utgjøre opptil 7% av all lønn. Hvis årsinntekten er høyere, kan det brukes en enda høyere prosent på den del av lønna som ligger mellom 7,1 G og 12 G.

  • Pensjonsopptjening hos arbeidsgiver

    • All lønn er pensjonsgivende
    • Også variabel lønn
    • OBS for unntak!

    Lovens utgangspunkt er at pensjonsinnskudd og pensjon skal beregnes av all lønn.

    Men samtidig åpner loven for at de årlige innskudd kan beregnes av en mindre den av lønna, for eksempel at overtid og/eller alle variable og midlertidige tillegg skal holdes utenfor. For noen vil slike unntak ha stor negativ effekt på fremtidig pensjon. I andre tilfeller kan det være et spørsmål om hva som rettslig sett er å regne som variable tillegg, og om tilleggene lovlig kan holdes utenfor beregningen. I begge tilfeller må lokale tillitsvalgte være svært aktsomme dersom arbeidsgiver vil lage ordninger der deler av lønna holdes utenfor beregningsgrunnlaget for pensjonsinnskudd. Særlig fordi unntakene kan være innbakt i forsikringsselskapene standardavtaler, uten at det opplyses særskilt at dette er ugunstig for de ansatte.

    Motsatt kan det også avtales at bunnfradraget på 1 G ikke skal gjelde, slik at de årlige innskudd beregnes av et høyere beløp enn det som er lovens opprinnelige ordning.

  • Pensjon for vikarer og midlertidige

    • Pensjon fra 1. dag
    • Jobb minst ett år!
    • Problem for midlertidige

    Vikarer og midlertidig ansatte skal meldes inn i bedriftens pensjonsordning fra første dag. Men ansettelsen må likevel vare mer enn ett år før man har rett til å beholde pensjonsopptjeningen når ansettelsen opphører. Dette er et stort problem for korttidsansatte som jevnlig skifter arbeidsgiver, og dermed kan arbeide i årevis uten å opptjene rett til pensjon fra noen av arbeidsgiverne.

    Bortsett fra ettårsregelen, har vikarer og andre midlertidige samme rett til pensjonsopptjening som fast ansatte.

  • AFP - avtalefestet pensjon

    • Kommer via tariffavtaler
    • Rigide regler
    • Ikke mist rettighetene dine!

    AFP er også en pensjon som sikres gjennom tariffavtale og ansettelsesforhold. Ansatte i bedrifter omfattet av NJs tariffavtaler med arbeidsgiverorganisasjonene MBL/NHO og Spekter, har rett til AFP hvis de oppfyller de individuelle vilkårene i ordningen.

    AFP-rettigheter avgjøres etter helt andre prinsipper enn andre pensjoner. Mens rettighetene til innskuddspensjon og ytelsespensjon opptjenes år for år, og ikke kan mistes, er det kun situasjonen den dagen man blir 62 som i første omgang avgjør retten til AFP. I verste fall kan man jobbe i en bedrift med AFP-avtale i flere tiår, for deretter å miste alle AFP-rettighetene siste uka før 62-årsdagen hvis man trår feil. Man kan også ha rett til AFP på 62-årsdagen, og i verste fall miste den senere hvis man venter med å ta ut AFP-pensjonen.

    Reglene for AFP er omfattende og svært rigide, og alle ansatte over 53 år bør bruke tid på å sette seg inn i hovedprinsippene for å hindre at man i vanvare gjør noe som medfører at rettighetene bortfaller. AFP er nå en pensjon som varer hele livet ut (hvis man først får den), og det kan fort være snakk om millionbeløp i samlet utbetaling for en som oppnår gjennomsnittlig forventet levealder.  Det er et eget sekretariat som håndterer AFP-ordningene, og det er gitt god informasjon om reglene på AFP-kontorets nettside.

  • Uførepensjon

    • 2/3-del av inntekt
    • Av lønn opp til 6 G
    • Arbeidsgiver kan gi bedre ytelse

    Folketrygdens regler om uføretrygd ble endret fra 2015. Uføretrygd skal utgjøre 66 % av inntekten i de tre beste av siste fem inntektsår før uførheten oppsto (med tak på 6 G). Tidligere ble uførepensjon beregnet med utgangspunkt i inntekt gjennom hele yrkeslivet.

    Det ble også innført lovbestemte grenser for hvor mye arbeidsgivers uførepensjon kan utgjøre på toppen av ytelsen fra Folketrygden, samt regler om samordning av utbetaling fra Folketrygden og utbetaling fra arbeidsgivers pensjonsordning. Lovendringene innebærer at betydningen av en god uførepensjon fra arbeidsgiver er noe redusert. Men det er likevel slik at pensjonsordningen hos arbeidsgiver kan forbedre den samlede uføreinntekten betydelig. Bedrifter omfattet av NJs avtaler med MBL/NHO skal ha en uføredekning i sin pensjonsordning, slik partene ble enige om i mekling i 2006.

  • Gavepensjon

    Gavepensjon er – som navnet sier – en gave fra bedriften du er – eller var – ansatt i. Denne kommer som regel til utbetaling i tillegg til AFP.

    Enkelte bedrifter har ordninger med en fastsatt gavepensjon til alle som går av med AFP, og enkelte gir det under visse forutsetninger. En slik forutsetning kan være at stillingen ikke trenger å besettes når den som har den går av med AFP.

    Flere bedrifter gir også gavepensjon i spesielle situasjoner. Typisk er dette når bedriften ønsker å nedbemanne. I slike tilfelle går gjerne redaksjonsklubben i forhandlinger om størrelsen på gavepensjonen. Den kan være lik for alle, eller den kan være personlig tilpasset.

    Gavepensjonen opphører som regel når man går over på vanlig alderspensjon ved 67 år, men trenger ikke gjøre det.

Nyheter

    Hvem bør hedres med Trym-prisen?

    Norsk Journalistlag deler ut Trygve Moes pris på landsmøtet 26.-28. mars 2019. Prisen gis til medlemmer som har gjort en spesielt stor innsats for Norsk Journalistlag.

      Vil du lage arrangementer for journalister?

      Norsk Journalistlag søker en person som skal ha ansvar for å koordinere, tilrettelegge, utvikle og gjennomføre journalistfaglige konferanser, debattmøter og andre arrangementer for redaksjonelle medarbeidere i hele landet. Søknadsfrist: snarest.