• Hva skal jeg ha i lønn?

    • Arbeidskontrakten skal inneholde dine lønnsbetingelser
    • Tariffavtale gir bedre betingelser
    • NJ forhandler tariffavtale for deg

    Arbeidsavtalen din skal inneholde opplysninger om lønn og andre godtgjøringer, og om det er en tariffavtale som regulerer forholdene på din arbeidsplass.

    NJ har sentrale tariffavtaler med arbeidsgiverforeningene Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Spekter (arbeidsgiverforeningen NRK er medlem av). NJ har også direkte avtaler med flere andre mediebedrifter som ikke er medlem av en arbeidsgiverforening.

    Journalistavtalene til NJ er såkalte minstelønnsavtaler. Det vil si at de angir det minimum av lønn en ansatt har krav på beregnet på grunnlag av ansiennitet, alder og utdanning. I tillegg til minstelønn skal det gis utdanningstillegg og personlig/individuelt lønnstillegg.

    Redaksjonsklubbene har egne lokale avtaler som kan gi ytterligere rettigheter eller høyere satser utover det den sentrale avtalen gir. Klubbleder kan gi informasjon om den lokale avtalen.

    Avtalene er normalt todelt med en tariffavtale som inneholder lønns- og arbeidsbetingelser, samt en hovedavtale som inneholder bestemmelser om samarbeidsforhold mellom tillitsvalgte og bedrift. Medbestemmelsesrett, hvordan forhandlinger skal skje, og hvordan man skal løse tvister, er omtalt i hovedavtalen.

    Minstelønn

    Det finnes ikke en lovbestemt minstelønn for mediebransjen, så her bestemmes lønninger og andre godtgjøringer i forhandlingene mellom partene. Minstelønnssatsene fremgår av journalistavtalene mellom NJ og NHO § 9. Minstelønnssatsene avhenger av hvor mange års erfaring/ansiennitet du har. Dersom du har vært yrkesaktiv i 11 år, skal du ha den begynnersatsen som gjelder for trinnet “etter 10 år”. All ansiennitet skal tas i betraktning, også den som ikke er direkte relevant for journalistyrket.

    Hvis det ikke er en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver (tariffavtale) på din arbeidsplass, er det opp til deg selv å forhandle din lønn.

    Lokale forhandlinger

    NJ forhandler hvert år om forbedring av lønnsbetingelsene. I tillegg til de sentrale forhandlingene, skal det i NHO/MBL-området gjennomføres lokale forhandlinger ved virksomheten. I Spekter/NRK skjer lønnsfastsettelsen i B-delsforhandlingene.

    De kriteriene som skal legges til grunn for både lokale forhandlinger og B-dels forhandlingene er virksomhetens økonomi, fremtidsutsikter, konkurranseevne og produktivitet, jf. MBL-avtalene § 11 nr. 3 og A-delen pkt. II. En viktig oppgave for NJ er å assistere klubber i lokale forhandlinger, herunder å tilby lønnsstatistikker som er et unikt verktøy for de lokale tillitsvalgte.

    Lønnsstatistikken

    Norsk Journalistlags lønnsstatistikk er unik. Den samles inn i samarbeid med arbeidsgiverne hvert år, og inneholder informasjon om lønn på de forskjellige ansiennitetstrinn, i forskjellige redaksjoner, og hvordan den fordeler seg geografisk og mellom menn og kvinner.

    Ønsker du tariffavtale på din bedrift?

    Hvis din arbeidsplass ikke har tariffavtale, kan du ta kontakt med Norsk Journalistlag slik at vi sammen kan vurdere å kreve det. Ta kontakt med oss på e-post nj@nj.no eller telefon 22 20 11 10.

  • Lønnstillegg

    Utdanningstillegg

    Journalistavtalene (avis, ukepressen, etermedier, digitale medier):
    Dersom du har gjennomført såkalt NOKUT-godkjent journalistutdanning på høyskolenivå, vil det antall år du faktisk har studert regnes som tilsvarende antall år ansiennitet. Det vil si at fem års utdanning vil gi fem års ansiennitet.

    Du kan også få beregnet ansiennitet dersom du har annen relevant utdannelse, praksis eller erfaring. Det er opp til arbeidsgiver å avgjøre hvorvidt du får godkjent annen relevant utdanning.

    Journalistavtalen i NRK:
    Utdanningstillegg gis for relevant utdanning på universitets- eller høyskolenivå, samt utenlandsk utdanning. Utdanningen må være relevant for stillingen du innehar.
    Vær oppmerksom på at ut selv må kreve utdanningstillegg. Tillegget fremgår av pkt 3.1.4.

    Hva er relevant utdanning/erfaring?
    Det bør ikke stilles strenge krav til hva som er relevant utdanning. I utgangspunktet bør det meste av utdanning og erfaring være relevant, men herfra kan det tenkes unntak. Vi anbefaler at du tenker nøye gjennom hvordan din utdanning kan benyttes i stillingen og argumenterer for det overfor arbeidsgiver, men vær realistisk.

    Personlig/individuelt tillegg

    Journalistavtalene (avis, ukepressen, etermedier, digitale medier):

    Det personlige tillegget skal gis i tillegg til minstelønnssatsene og utdanningstillegget. Journalistavtalen angir ingen sats for det personlige tillegget og det er opp til ledelsen og den ansatte, evt. med bistand av tillitsvalgt som fastsetter størrelsen på det personlige tillegget ved ansettelsen.

    Dersom du ansettes fast etter en periode som midlertidig ansatt, skal det personlige tillegget fastsettes på nytt. Den tiden, herunder erfaringen du har tilegnet deg som midlertidig ansatt skal da tas med i vurderingen.

    Vær også oppmerksom på at dersom det skjer vesentlige endringer i dine arbeidsoppgaver eller du får større ansvar, kan du kreve at det foretas en ny lønnsvurdering. Denne vurderingen kan foretas utenom de ordinære forhandlingene, jf.

    Journalistavtalen i NRK:

    Det individuelle tillegget skal gis i tillegg til minstelønnssatsen og utdanningstillegget, jf. pkt. 3.1.5.1. Størrelsen på det individuelle tillegget fastsettes av ledelsen i samråd med den ansatte. Tillegget skal gjenspeile arbeids- og ansvarsområde, kompetanse og hensynet til å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

    Ansvars-, ulempe- og øvrige tillegg

    Journalistavtalene (avis, ukepressen, etermedier, digitale medier):

    Lokalkontortillegg: Dersom du er omfattet av journalistavtalen for avis, kan du ha krav på et tillegg for å arbeide på lokalkontor, jf. § 14.

    Fototillegg/reklamefotografering/multifunksjonstillegg: Gjelder journalistavtalen for avis eller ukepressen for deg, kan du ha krav på et fototillegg for å fotografere for virksomheten. Er du omfattet av journalistavtalen for etermedier, kan du ha krav på et multifunksjonstillegg. Er du omfattet av journalistavtalen for digitale medier og utfører reklamefotografering, kan det fastsettes vilkår for dette.

    For alle avtaler gjelder at de nærmere vilkår og størrelsen på eventuelle tillegg må avtales lokalt mellom ledelsen og de lokale tillitsvalgte, jf. § 15 i alle avtaler.

    Ulempetillegg:

    • Morgen: Dersom du begynner arbeidet mellom kl. 06.00 og 07.00, har du krav på tillegg til lønnen. Størrelsen på tillegget kan avtales lokalt, men kan ikke settes lavere enn den minimumssats som er fastsatt i § 21. Merk at satsen gjelder per halve time.’
    • Kveld: For arbeid etter kl. 18 skal det betales et kveldstillegg. Tillegget økes dersom arbeidet varer utover kl. 21., jf. § 22.
    • Helger: For arbeid som varer utover eller påbegynnes fra kl. 13 lørdag, eller 18 dager før helligdager m.v. og frem til 24 samme dag, skal det utbetales et ulempetillegg, jf. 23 nr. 1 Tilsvarende skal det utbetales et tillegg for arbeid på bevegelige helligdager, jf. § 23 nr. 2.

    Det kan i lokal avtale fastsettes andre og høyere satser for arbeid som utløser ulempetillegg etter journalistavtalene kapittel 7.

    Journalistavtalen i NRK:

    Ansvarstillegg: For visse funksjoner gis et ansvarstillegg. Hvilke funksjoner dette gjelder og størrelsen på tillegget fremgår av pkt 3.1.6.

    Beredskap, vakt og tilgjengelighet: Dersom du deltar i en vaktordning med beredskapsvakt eller en ordning med tilgjengelighet på mobiltelefon, skal ha slikt tillegg som fremgår av pkt. 6.12.

    Nattarbeid, lør- og søndagsarbeid: Dersom du arbeider mellom 17.00 og 07.00, og under visse vilkår til kl. 08.00, har du krav på et tillegg til lønnen, jf. pkt. 7.2. Det samme gjelder dersom du arbeider i lørdag og søndag.

    Helge- og høytidsdager: I helge- og høytidsdager gjelder fornøyede satser, som fremgår av pkt. 7.3.

    Hyppig helgearbeid: Blir du i arbeidsplanen pålagt å arbeide to eller flere søn-, helge- eller høytidsdager i strekk, skal du ha et tillegg per vakt etter bestemmelsene i pkt. 7.4.

    Endring av vaktplaner: Vær oppmerksom på at du også har krav på kompensasjon dersom det gjøres endringer i arbeidsplanen med kortere varsel enn det som er avtalt i journalistavtalen pkt. 6.6, jf pkt. 7.5.

  • Overtid

    • Godtgjørelse eller avspasering?
    • Merarbeid eller overtid?
    • Overtidstillegg

    Journalistavtalene (avis, ukepressen, etermedier, digitale medier):

    For overtidsarbeid, det vil si arbeid som varer utover det som er fastsatt i arbeidsplanen, skal det betales overtidsgodtgjørelse etter journalistavtalen § 24, eller etter den satsen som er fastsatt i lokal avtale.

    Dersom du ønsker å avspasere overtidstimene, så kan dette avtales nærmere med arbeidsgiver. Du avspaserer da time for time, men skal likevel ha utbetalt overtidstillegget, det beløp som overstiger din timelønn.

    Det kan også avtales at overtidsgodtgjørelsen skal gis som et fast tillegg, jf. § 26. En slik fast godtgjørelse må imidlertid gjenspeile det faktiske antall timer overtid som forventes eller faktisk er arbeidet.

    For arbeidstakere som er ansatt i deltidsstilling vil arbeid utover avtalt stillingsprosent være merarbeid inntil man har nådd grensen for full stilling. Merarbeid betales med alminnelig lønn. Arbeid utover full stilling skal kompenseres med overtid på samme måte som for fulltids ansatte.

    Journalistavtalen i NRK:

    For overtidsarbeid, det vil si arbeid som varer utover det som er fastsatt i arbeidsplanen, skal det betales overtidsgodtgjørelse etter journalistavtalen § 7. Det gjelder ulike satser avhengig av tidspunkt og varighet.

    Det kan avtales at overtiden skal avspaseres time for time. Overtidstillegget skal uansett utbetales.

    For arbeidstakere som er ansatt i deltidsstilling vil arbeid utover avtalt stillingsprosent være merarbeid inntil man har nådd grensen for full stilling. Merarbeid betales med alminnelig lønn. Arbeid utover full stilling skal kompenseres med overtid på samme måte som for fulltids ansatte.

  • Lønn under sykdom

    • Får jeg lønn ved sykdom?
    • Hva menes med full lønn?
    • Lønn ved svangerskap, fødsel og adopsjon

    Journalistavtalene (avis, ukepressen, etermedier, digitale medier):

    Ansatte har krav på full lønn under sykdom, ved svangerskap, fødsel og adopsjon.

    Ved sykdom har man krav på full lønn i minimum 6 måneder, jf. 28. Ved svangerskap, fødsel m.v. gjelder samme varighet som etter folketrygdloven, jf. § 29.

    Med full lønn menes den lønn du ville hatt dersom du faktisk hadde vært i arbeid, det vil si at du også har krav på ulempetillegg du i henhold til arbeidsplanen skulle hatt utbetalt dersom du var i arbeid.

     

    Journalistavtalen i NRK:

    Ansatte som arbeider minimum 15 timer per uke har krav på full lønn under sykdom, ved svangerskap, fødsels- og omsorgspermisjon.

    Ved sykdom har man krav på full lønn i inntil 1 år, jf. pkt 10.1. Ved svangerskap, fødsel m.v. gjelder samme varighet som etter folketrygdloven, jf. pkt. 10.2.

    Med full lønn menes den lønn du ville hatt dersom du faktisk hadde vært i arbeid, det vil si at du også har krav på ulempetillegg du i henhold til arbeidsplanen skulle hatt utbetalt dersom du var i arbeid.

Honorar og avtaler for frilansere

TRENGER DU HJELP?

Hvis du ikke finner det du leter etter på nettsiden, kan du kontakte vårt sentralbord eller en av våre ansatte.